|
Fysiologi
Krosshø er ikke en imponerende høy fjelltopp, men den byr likevel på en veldig flott utsikt siden det er fri sikt i alle retninger. Herfra ser man alle Smørstabbtindene, Fannaråkmassivet og mange andre spisse topper langs horisonten. I tillegg ligger den i et veldig trivelig og variert turterreng med masse småvann, bekker, hauger og daler. Dette er altså en perfekt topptur for den som ikke nødvendigvis må opp over 2000 meter.
Men til tross for at dette er en lav topp, bare 1627 moh, så gjelder alle de vanlige fjellreglene og ikke minst de som handler om hvordan man best tar hånd om sin egen kropp. Turen blir nemlig innledet med en kraftig oppoverbakke og vel oppe på toppen har man samme risiko for dårlig vær som overalt ellers. Dette stiller store krav til klærne og ens egen prestasjonsevne. Alt ligger til rette for en fin tur på fjellet, uansett vær, hvis følgende fem vilkår er oppfylt: Tørr, varm, utørst, mett og uten gnagsår eller andre skader.
Å holde seg tørr på fjellet er ikke det enkleste siden fukten kan komme både utenfra i form av regn og snø og innenfra i form av kondens. En tjukk regndress er en bra måte å holde regnet ute, men så fort man begynner å bli varm så begynner kondensdannelsen, når varmluften rundt kroppen treffer innsiden av den kalde regndressen og vannet i luften danner dråper. Når man tror at man har blitt gjennomsvett inne i regndressen så er det egentlig mest kondens det dreier seg om. Kulden på utsiden kan man ikke gjøre så mye med. Derimot har man en viss mulighet å styre varmen på innsiden. Dels ved å ta av og på de plagg man har innenfor og dels ved å ta det litt roligere og ta mange korte pauser. Og så finnes det selvsagt regndresser som puster, noe som løser problemet raskt og lett. Bare husk at hvis GoreTex og andre membranplagg skal fungere bra så må man ha syntetplagg innenfor. En bomullsgenser innenfor jakken saboterer for membranet slik at man blir like våt som om man hadde hatt en helt tett regndress.
Å hele tiden holde seg varm er det samme som å hele tiden tilstrebe en optimal kroppstemperatur. Hvis man blir for varm mens man går så kan man bli våt av svette og kondens og risikere å fryse så fort man tar en pause. Og hvis man i tillegg har alle sine varme klær på seg mens man går så har man jo ikke noe mer å ta på seg når man setter seg ned for å hvile. Løsningen er å konstant ta av og på klær i takt med at terrenget går opp og ned. Derfor er det viktig å velge plagg som er enkle å ta av og på og dessuten ha lett tillgjengelig plass for dem i oppakningen. Hvis det er slitsomt å ta frem en ekstra genser når man tar pause, eller det krever ompakning av hele ryggsekken for å få rom til jakken i oppoverbakken, så er det stor risiko for at man isteden går i samme klær fra start til mål og har blitt våt og kald og mismodig. Smart oppakning og mange tynne lag er det man må huske på.
På fjellet er det fort gjort at kroppen blir tørst uten at man selv merker det. Kulde og dårlig vær kan gjøre at det vanlige tørstsignalet drukner og så oppdager man isteden plutselig at man blir svimmel, får hodepine eller bare føler seg uggen rent generelt. Da tar det tid å gjenopprette væskebalansen igjen. Derfor gjelder det å drikke i god tid før man føler seg tørst eller kommer ut for problemet over. På de fleste steder i fjellet renner det bekker med godt smeltevann som gjør at man kan drikke en munnfull eller to med jevne mellomrom under hele turen. Vann fra bekker går alltid fint an å drikke. Derimot skal man unngå vann fra de store fossene som kommer fra breene, siden de inneholder en hel del bakterier fra dyr som har dødd på isen.
Men man kan ikke regne med at man finner vann langs veien. Man må alltid ha med seg en reserve. Særlig gjelder dette hvis man skal opp i steinuren rundt 2000 moh. Her oppe renner det veldig lite smeltevann og ofte renner det så langt inn under steinene at man ikke kommer til det. Et tips er å ta med en vannflaske som man fyller før man begir seg ut i "ørkenen". Et annet bra tips er å gå med en vannsekk med slange, f eks Camelbak, i ryggsekken. Da har man hele tiden tilgang til væske. Om man går med vannsekk så kan det være bra å ha med en liten tomflaske å bruke hvis man trenger å fylle sekken fra en bekk.
En god frokost med ordentlige porsjoner er et godt utgangspunkt for turen. Under en dagstur i fjellet forbruker man omtrent dobbelt så mange kalorier som på kontoret eller skolen. For å få en bra tur så bør man altså også spise nesten dobbelt så mye som hjemme. Niste er en selvfølge når man skal være ute hele dagen. Brødskiver er basisen i nisten og så er det bare å krydre med alskens godsaker. Små kjeks med ost, en frukt eller en pose med sjokolade, nøtter og rosiner for eksempel. Om man ikke er nistevant og vet akkurat hva man skal smøre og ta med seg så er et veldig bra tips at man gjør klar nisten før man spiser frokost. Om man er stappmett når man skal komponere nisten så er det stor risiko for at man gjør den alt for liten og at man går sulten den siste halvparten av dagen.
Hvis man begynner å føle seg slapp og sløv så er det et tegn på at blodsukkeret har begynt å synke. Det er ikke bra siden det ofte leder til at man mister konsentrasjonen, tråkker feil, mister humøret og blir en plage for turkameratene. Dessuten kan man bli ganske skjødesløs og begynne å ta sjanser som man ikke ville ha gjort ellers. Hvis man spiser ordentlig før og under turen så skal man kunne holde seg i god blodsukkerbalanse hele tiden. Men hvis man likevel gjenkjenner symptomene over så kan det være bra med et raskt energikick i form av sjokolade, rosiner eller tørket frukt. Et godt tips er å også ha en PowerBar eller lignende energitilskudd som nødproviant i ryggsekken. De er ikke særlig gode og ikke noe man skal basere nisten på, men de fungerer fantastisk bra hvis man føler at man har møtt veggen.
Til slutt var det det med skader. Så lenge man ikke faller og slår seg så er gnagsår den vanligste skaden. Gnagsår forebygges selvsagt med gode sko som er grundig inngått. Det kan også lønne seg å prøve med mer eller mindre sokker i skoene. Bare husk at med for mye sokker blir det trangt så man fryser og med for lite sokker er det risiko for at foten glipper i skoen så man får gnagsår. Om man er usikker på om skoene vil gi gnagsår så kan man gardere seg med gnagsårsteip rundt hælen og på utsatte tær. Dra teipen hele veien fra fotbuen og opp i høyde med ankel-leddet så sitter den bra. Se til å klippe vekk eventuelle brettekanter i teipen. Teipen lar man så sitte til den faller av av seg selv etter noen dagers dusjer. Hvis man likevel har fått gnagsår så er ikke alt tapt. Det finnes et produkt som heter Compeed som man kan kjøpe i sportsbutikker og på apoteket og som tar hånd om åpne gnagsår. Det er en type syntethud som man setter rett på gnagsåret, selv om det har begynt å vanne seg og skinnet er helt borte. Så setter man gnagsårsteip over alt sammen slik at Compeeden sitter fast og dermed kan man faktisk fortsette nesten helt smertefritt.
Men gnagsår er jo dessverre ikke det verste som kan skje på fjellet. Det finnes rikelig med muligheter til å tråkke over, slå knærne og falle og knekke et eller annet i kroppen, særlig hvis man har bommet på det med tørr, varm, utørst og mett. Derfor er det bra å ha med en liten førstehjelpspakke. Det finnes en del forskjellige slike pakker å kjøpe, men man kan like gjerne gå til apoteket og kjøpe akkurat de tingene man vil ha med seg og pakke dem på valgfri måte. Det som er bra å ha med er plaster i varierende størrelser for skrubbsår, enkeltmannspakker for dypere sår, sårvaskservietter, elastisk bind og sportsteip for forstuinger og et tynt aluminiumsteppe hvis noen må ligge i ro og vente på å bli hentet ned fra fjellet. Til sist, for dere som ikke er nordmenn, kan det være bra å vite at i Norge har man ikke samme nødnummer som i resten av Europa. Hvis man trenger en ambulanse eller et ambulansehelikopter så skal man ringe 113.
Turbeskrivelse
Turen rundt og over Krosshø kan vandres i valgfri retning. Enten tar man den bratte bakken i begynnelsen og blir ferdig med den, eller så tar man en rolig oppstigning og får hele nedoverbakken på slutten. Det første alternativet er det som vil bli beskrevet her.
Start 1:
N 61°34.427
E 08°01.884
Krosshø Ø:
N 61°34.956
E 07°59.948
Krosshø V:
N 61°34.989
E 07°59.498
|
Start fra Krossbus bakside og finn stiens start. Den begynner bratt oppover på oversiden av veien rett bak annekset og er tydelig merket med røde T. Stien går bratt oppover i begynnelsen men flater etterhvert ut oppe på topplatået. Stien går midt mellom toppene. Den lavere, østre toppen, 1626 moh, ser man tydelig på høyre side av stien og er den man tar først. Deretter går man ut på stien og fortsetter et stykke før man går opp på den vestre toppen, 1627 moh. Dette er det høyeste punktet på venstre side av stien og den er markert med et "sjømerke".
Stikrysset:
N 61°35.227
E 07°58.677
Start 2:
N 61°33.930
E 07°59.798
Krossbu:
N 61°34.444
E 08°01.965
|
Når man er ferdig med å beundre utsikten så går man tilbake til stien igjen og fortsetter vestover. Her går stien ganske bratt nedover til et stikryss. Velg stien som går til venstre, mot Sognefjellhytta. Nyt de fine små vannene her og fortsett helt fram til Sognefjellhytta. Avslutt med turen ned til Krossbu langs stien som går på høyre side av veien. Om man velger å gå i motsatt retning så går man fra baksiden av Krossbu langs venstre side av bilveien opp til Sognefjellhytta og så er det bare å finne stistarten på høyre side av veien vis-a-vis den bortre parkeringen. Turens lengde, ca 10 km.
Rute: KROSSHORUNDT
Start 1: N 61°34.427 E 08°01.884 STISTART1
Krosshø Ø: N 61°34.956 E 07°59.948 KROSS1626
Krosshø V: N 61°34.989 E 07°59.498 KROSS1627
Stikrysset: N 61°35.227 E 07°58.677 KROSSKRYSS
Start 2: N 61°33.930 E 07°59.798 STISTART2
Krossbu: N 61°34.444 E 08°01.965 KROSSBU
|
|
|
Krosshø er ikke en imponerende høy fjelltopp, men den byr likevel på en veldig flott utsikt siden det er fri sikt i alle retninger. Herfra ser man alle Smørstabbtindene, Fannaråkmassivet og mange andre spisse topper langs horisonten. I tillegg ligger den i et veldig trivelig og variert turterreng med masse småvann, bekker, hauger og daler. Dette er altså en perfekt topptur for den som ikke nødvendigvis må opp over 2000 meter.
Men til tross for at dette er en lav topp, bare 1627 moh, så gjelder alle de vanlige fjellreglene og ikke minst de som handler om hvordan man best tar hånd om sin egen kropp. Turen blir nemlig innledet med en kraftig oppoverbakke og vel oppe på toppen har man samme risiko for dårlig vær som overalt ellers. Dette stiller store krav til klærne og ens egen prestasjonsevne. Alt ligger til rette for en fin tur på fjellet, uansett vær, hvis følgende fem vilkår er oppfylt: Tørr, varm, utørst, mett og uten gnagsår eller andre skader.
Å holde seg tørr på fjellet er ikke det enkleste siden fukten kan komme både utenfra i form av regn og snø og innenfra i form av kondens. En tjukk regndress er en bra måte å holde regnet ute, men så fort man begynner å bli varm så begynner kondensdannelsen, når varmluften rundt kroppen treffer innsiden av den kalde regndressen og vannet i luften danner dråper. Når man tror at man har blitt gjennomsvett inne i regndressen så er det egentlig mest kondens det dreier seg om. Kulden på utsiden kan man ikke gjøre så mye med. Derimot har man en viss mulighet å styre varmen på innsiden. Dels ved å ta av og på de plagg man har innenfor og dels ved å ta det litt roligere og ta mange korte pauser. Og så finnes det selvsagt regndresser som puster, noe som løser problemet raskt og lett. Bare husk at hvis GoreTex og andre membranplagg skal fungere bra så må man ha syntetplagg innenfor. En bomullsgenser innenfor jakken saboterer for membranet slik at man blir like våt som om man hadde hatt en helt tett regndress.
Å hele tiden holde seg varm er det samme som å hele tiden tilstrebe en optimal kroppstemperatur. Hvis man blir for varm mens man går så kan man bli våt av svette og kondens og risikere å fryse så fort man tar en pause. Og hvis man i tillegg har alle sine varme klær på seg mens man går så har man jo ikke noe mer å ta på seg når man setter seg ned for å hvile. Løsningen er å konstant ta av og på klær i takt med at terrenget går opp og ned. Derfor er det viktig å velge plagg som er enkle å ta av og på og dessuten ha lett tillgjengelig plass for dem i oppakningen. Hvis det er slitsomt å ta frem en ekstra genser når man tar pause, eller det krever ompakning av hele ryggsekken for å få rom til jakken i oppoverbakken, så er det stor risiko for at man isteden går i samme klær fra start til mål og har blitt våt og kald og mismodig. Smart oppakning og mange tynne lag er det man må huske på.
På fjellet er det fort gjort at kroppen blir tørst uten at man selv merker det. Kulde og dårlig vær kan gjøre at det vanlige tørstsignalet drukner og så oppdager man isteden plutselig at man blir svimmel, får hodepine eller bare føler seg uggen rent generelt. Da tar det tid å gjenopprette væskebalansen igjen. Derfor gjelder det å drikke i god tid før man føler seg tørst eller kommer ut for problemet over. På de fleste steder i fjellet renner det bekker med godt smeltevann som gjør at man kan drikke en munnfull eller to med jevne mellomrom under hele turen. Vann fra bekker går alltid fint an å drikke. Derimot skal man unngå vann fra de store fossene som kommer fra breene, siden de inneholder en hel del bakterier fra dyr som har dødd på isen.
Men man kan ikke regne med at man finner vann langs veien. Man må alltid ha med seg en reserve. Særlig gjelder dette hvis man skal opp i steinuren rundt 2000 moh. Her oppe renner det veldig lite smeltevann og ofte renner det så langt inn under steinene at man ikke kommer til det. Et tips er å ta med en vannflaske som man fyller før man begir seg ut i "ørkenen". Et annet bra tips er å gå med en vannsekk med slange, f eks Camelbak, i ryggsekken. Da har man hele tiden tilgang til væske. Om man går med vannsekk så kan det være bra å ha med en liten tomflaske å bruke hvis man trenger å fylle sekken fra en bekk.
En god frokost med ordentlige porsjoner er et godt utgangspunkt for turen. Under en dagstur i fjellet forbruker man omtrent dobbelt så mange kalorier som på kontoret eller skolen. For å få en bra tur så bør man altså også spise nesten dobbelt så mye som hjemme. Niste er en selvfølge når man skal være ute hele dagen. Brødskiver er basisen i nisten og så er det bare å krydre med alskens godsaker. Små kjeks med ost, en frukt eller en pose med sjokolade, nøtter og rosiner for eksempel. Om man ikke er nistevant og vet akkurat hva man skal smøre og ta med seg så er et veldig bra tips at man gjør klar nisten før man spiser frokost. Om man er stappmett når man skal komponere nisten så er det stor risiko for at man gjør den alt for liten og at man går sulten den siste halvparten av dagen.
Hvis man begynner å føle seg slapp og sløv så er det et tegn på at blodsukkeret har begynt å synke. Det er ikke bra siden det ofte leder til at man mister konsentrasjonen, tråkker feil, mister humøret og blir en plage for turkameratene. Dessuten kan man bli ganske skjødesløs og begynne å ta sjanser som man ikke ville ha gjort ellers. Hvis man spiser ordentlig før og under turen så skal man kunne holde seg i god blodsukkerbalanse hele tiden. Men hvis man likevel gjenkjenner symptomene over så kan det være bra med et raskt energikick i form av sjokolade, rosiner eller tørket frukt. Et godt tips er å også ha en PowerBar eller lignende energitilskudd som nødproviant i ryggsekken. De er ikke særlig gode og ikke noe man skal basere nisten på, men de fungerer fantastisk bra hvis man føler at man har møtt veggen.
Til slutt var det det med skader. Så lenge man ikke faller og slår seg så er gnagsår den vanligste skaden. Gnagsår forebygges selvsagt med gode sko som er grundig inngått. Det kan også lønne seg å prøve med mer eller mindre sokker i skoene. Bare husk at med for mye sokker blir det trangt så man fryser og med for lite sokker er det risiko for at foten glipper i skoen så man får gnagsår. Om man er usikker på om skoene vil gi gnagsår så kan man gardere seg med gnagsårsteip rundt hælen og på utsatte tær. Dra teipen hele veien fra fotbuen og opp i høyde med ankel-leddet så sitter den bra. Se til å klippe vekk eventuelle brettekanter i teipen. Teipen lar man så sitte til den faller av av seg selv etter noen dagers dusjer. Hvis man likevel har fått gnagsår så er ikke alt tapt. Det finnes et produkt som heter Compeed som man kan kjøpe i sportsbutikker og på apoteket og som tar hånd om åpne gnagsår. Det er en type syntethud som man setter rett på gnagsåret, selv om det har begynt å vanne seg og skinnet er helt borte. Så setter man gnagsårsteip over alt sammen slik at Compeeden sitter fast og dermed kan man faktisk fortsette nesten helt smertefritt.
Men gnagsår er jo dessverre ikke det verste som kan skje på fjellet. Det finnes rikelig med muligheter til å tråkke over, slå knærne og falle og knekke et eller annet i kroppen, særlig hvis man har bommet på det med tørr, varm, utørst og mett. Derfor er det bra å ha med en liten førstehjelpspakke. Det finnes en del forskjellige slike pakker å kjøpe, men man kan like gjerne gå til apoteket og kjøpe akkurat de tingene man vil ha med seg og pakke dem på valgfri måte. Det som er bra å ha med er plaster i varierende størrelser for skrubbsår, enkeltmannspakker for dypere sår, sårvaskservietter, elastisk bind og sportsteip for forstuinger og et tynt aluminiumsteppe hvis noen må ligge i ro og vente på å bli hentet ned fra fjellet. Til sist, for dere som ikke er nordmenn, kan det være bra å vite at i Norge har man ikke samme nødnummer som i resten av Europa. Hvis man trenger en ambulanse eller et ambulansehelikopter så skal man ringe 113.
Turbeskrivelse
Når man er ferdig med å beundre utsikten så går man tilbake til stien igjen og fortsetter vestover. Her går stien ganske bratt nedover til et stikryss. Velg stien som går til venstre, mot Sognefjellhytta. Nyt de fine små vannene her og fortsett helt fram til Sognefjellhytta. Avslutt med turen ned til Krossbu langs stien som går på høyre side av veien. Om man velger å gå i motsatt retning så går man fra baksiden av Krossbu langs venstre side av bilveien opp til Sognefjellhytta og så er det bare å finne stistarten på høyre side av veien vis-a-vis den bortre parkeringen. Turens lengde, ca 10 km.